Skjermen er viktigere enn du tror

Skjermen er viktigere enn du tror

Av Peter Hadenius - 26.06.2025

Mer enn bare en skjerm

For mange virksomheter er skjermen fortsatt et tilbehør som følger med PC-en. Men i praksis er det nettopp skjermen vi ser på hele arbeidsdagen. Det gjør den til et av de viktigste verktøyene på arbeidsplassen.

Samtidig utvikler skjermteknologien seg videre – med nye paneltyper, høyere krav til ergonomi og økt fokus på energiforbruk.

Artikkelen er basert på en samtale med Marcel Lundstad fra EIZO og Martin Nordmark fra Atea, opprinnelig publisert som podkast hos Atea Sverige. Innholdet er oversatt, redigert og tilpasset for skriftlig publisering. Se orginalen her.

Mer enn bare en skjerm

Det er lett å kjøpe en skjerm. Spørsmålet er om det er riktig skjerm.

– Alle kan kjøpe en skjerm, sier Marcel Lundstad fra EIZO. Men det viktigste spørsmålet er hva du faktisk skal bruke den til.

Mange bruker skjermer som ikke er tilpasset arbeidsoppgavene. Det kan være en svært høyoppløst skjerm til vanlig kontorarbeid – eller en standardskjerm til grafisk produksjon der fargegjengivelse er kritisk.

I profesjonelle miljøer kan det få konsekvenser for både produktivitet og kvalitet.

Derfor handler skjermvalg i økende grad om å matche teknologi med arbeidsoppgaver.

Når en skjerm kan redde liv

I noen bransjer er skjermkvaliteten helt avgjørende.

Innen radiologi brukes spesialskjermer som er utviklet for å vise medisinske bilder med ekstrem presisjon. Disse skjermene har høyere lysstyrke og bruker en spesialisert gammakurve – kjent som DICOM – som gjør det mulig å se svært små forskjeller i gråtoner.

Det kan være avgjørende for å oppdage små detaljer i røntgenbilder.

Den samme teknologien brukes også i miljøer som:

  • flygekontrollsentre
  • industrielle kontrollrom
  • overvåkingssystemer

I slike miljøer må skjermene fungere kontinuerlig – ofte døgnet rundt.

Erfaringene fra disse bruksområdene påvirker også utviklingen av vanlige kontorskjermer.

Ergonomi som teknologi

Ergonomi var tidligere et eget tema i IT-anskaffelser. I dag tar mange det nesten for gitt.

Men teknologien bak en ergonomisk skjerm kan være mer avansert enn man skulle tro.

Et viktig eksempel er flimmer.

Vanlige skjermer regulerer lysstyrken ved å slå baklyset av og på svært raskt. Selv om dette ofte er usynlig for øyet, kan det bidra til tretthet eller ubehag ved langvarig bruk.

Noen produsenter bruker i stedet likestrøm i bakbelysningen, noe som gir et stabilt lys uten flimmer.

Resultatet kan være:

  • mindre belastning på øynene
  • bedre komfort ved lange arbeidsøkter
  • mer behagelig lysnivå når man senker lysstyrken

Sammen med klassiske ergonomifunksjoner som høydejustering, rotasjon og gode innsynsvinkler, blir dette stadig viktigere i moderne arbeidsplasser.

IPS, OLED og MicroLED

Skjermpaneler utvikler seg også videre.

I dag dominerer IPS-paneler i profesjonelle skjermer. De gir god fargegjengivelse og brede innsynsvinkler, noe som gjør dem velegnet for kontorarbeid og grafiske oppgaver.

Samtidig testes nye teknologier:

OLED
Gir svært god kontrast og dyp svartfarge, men bruker ofte mer energi.

MicroLED
En nyere teknologi som kan gi høy lysstyrke, god fargegjengivelse og lengre levetid.

Selv om disse teknologiene fortsatt utvikles, kan de på sikt endre hvordan profesjonelle skjermer designes.

Større skjermer – men ikke alltid bedre

Når det gjelder størrelse, er 24- og 27-tommers skjermer fortsatt de mest utbredte i kontormiljøer.

Likevel øker interessen for større skjermer.

Ultrabrede skjermer på 34 tommer eller mer blir stadig mer populære fordi de kan erstatte to mindre skjermer.

– Mange vil ha store skjermer fordi det ser imponerende ut, sier Martin Nordmark fra Atea. Men i praksis holder det ofte med rundt 34 tommer.

For enkelte oppgaver kan derimot større skjermer være svært nyttige – for eksempel når man arbeider med store regneark eller komplekse dashboards.

Skjermen blir en arbeidsstasjon

En annen trend er at skjermen får flere funksjoner.

I dag kan en skjerm inneholde:

  • USB-C-dokking
  • nettverkstilkobling
  • innebygget kamera
  • mikrofon med støydemping
  • Windows Hello-støtte

Dette gjør at skjermen i praksis kan fungere som en dockingstasjon.

Når en bærbar PC kobles til med én kabel, får brukeren både strøm, nettverk og tilkobling til periferiutstyr.

Energiforbruk blir viktigere

Bærekraft og energibruk blir også stadig viktigere faktorer i skjermvalg.

Trenden går mot større skjermer, men større paneler bruker også mer strøm.

Hvis en organisasjon har tusen eller flere skjermer, kan energiforbruket bli betydelig.

Derfor anbefales det å se nærmere på faktisk strømforbruk – ikke bare energimerkingen.

Nye bruksområder

Skjermteknologien finner også nye bruksområder.

Et eksempel er skjermer som drives direkte via USB-C fra en datamaskin uten egen strømforsyning.

Slike løsninger kan være nyttige i:

  • mobile arbeidsstasjoner i helsevesenet
  • midlertidige arbeidsplasser
  • hotellrom eller fleksible kontorplasser

Har skjermteknologien nådd toppen?

En interessant observasjon fra bransjen er at skjermteknologien kan være i ferd med å nå et modenhetsnivå.

Oppløsningene er allerede svært høye, og for mange brukere er forskjellen mellom ulike modeller vanskelig å se.

Det betyr at andre faktorer blir viktigere:

  • garantilengde
  • byggekvalitet
  • ergonomi
  • fleksibilitet
  • energieffektivitet

Et undervurdert arbeidsverktøy

For de fleste ansatte er skjermen det digitale vinduet til arbeidet deres.

Likevel får den ofte mindre oppmerksomhet enn selve datamaskinen.

Når organisasjoner begynner å se skjermen som et strategisk arbeidsverktøy – ikke bare et tilbehør – åpner det for bedre arbeidsflyt, mindre belastning på brukerne og mer effektiv bruk av teknologi.

Og i noen tilfeller kan riktig skjerm faktisk være forskjellen mellom å se – eller ikke se – det som virkelig betyr noe.

Vil du vite mer om profesjonelle skjermer fra EIZO? Ta kontakt med Atea – eller besøk Atea E-shop for å se hele utvalget.


Artikkelen er basert på en svensk podcast fra Atea Sverige. Innholdet er oversatt, redigert og strukturert for norsk publisering. AI-verktøy kan ha vært brukt som støtte i transkribering, oversettelse og språklig bearbeiding.